-
1 dette de la masse
задолженность, подлежащая удовлетворению из имущественной массы (наследственной, ликвидационной) -
2 dette de la masse
сущ.юр. задолженность, подлежащая удовлетворению из имущественной массы (наследственной, ликвидационной)Французско-русский универсальный словарь > dette de la masse
-
3 dette
fдолг; задолженность; обязательствоacquitter [amortir] une dette — погашать долг;
cautionner une dette — выступать поручителем;
compenser une dette — погашать долг посредством зачёта встречного требования;
éteindre une dette — погашать долг;
franc et quitte de toute dette — свободный от долга;
matérialiser une dette — удостоверять [подтверждать] долговое обязательство (напр. письменным документом);
payer une dette — погашать долг;
payer une dette à l'échéance — погашать долг в установленный срок;
recouvrer une dette — взыскивать долг;
régler une dette — выплачивать долг;
remettre une dette — освобождать от долга;
- dette alimentaire- dette alternative
- dette assortie d'une sûreté
- dette bilatérale
- dette civile
- dette de clearing
- dette commerciale
- dette contestée
- dette contractuelle
- dette de cotisations
- dette en devises étrangères
- dette divisible
- dette échue
- dette d'emprunt
- dette exigible
- dette extérieure
- dette financière
- dette fiscale
- dette flottante
- dette future
- dette gagée
- dette sans garantie
- dette garantie par nantissement
- dette générale de l'Etat
- dette de guerre
- dette hypothécaire
- dette immobilière
- dette d'impôt
- dette initiale
- dette intérieure
- dette liquide
- dette de la masse
- dette mobilière
- dette monétaire
- dette obligataire
- dette perpétuelle
- dette portable
- dette principale
- dette privée
- dette publique
- dette pure et simple
- dette quérable
- dette réciproque
- dette remboursable
- dette sociale
- dette de la succession
- dette à terme -
4 задолженность, подлежащая удовлетворению из имущественной массы
nlaw. dette de la masse (наследственной, ликвидационной)Dictionnaire russe-français universel > задолженность, подлежащая удовлетворению из имущественной массы
-
5 aes
aes, aeris, n. [st1]1 [-] airain, cuivre, bronze. - panes aeris, Plin.: lingots d'airain. - aes temperare, Plin.: tremper l'airain. - ducere ex aere, Plin.: couler en bronze. - aes Cyprium: cuivre (rouge). - aere solum tractare, Lucr.: travailler la terre avec l'airain. [st1]2 [-] ouvrage en cuivre ou en bronze. - paterae et aera, Hor.: des patères et des coupes. - pontum confindere aere, Tib.: fendre la mer avec la proue d'airain. - abdere aera cibis, Ov.: cacher l'hameçon sous l'appât. - aere caput fulgens, Virg.: tête resplendissante sous le casque. - aera micantia, Virg.: cuirasses brillantes. - aes rectum, Ov.: trompette droite. - aes flexum, Ov.: trompette recourbée. - aes thermarum, Mart.: la cloche des bains publics. - aera legum, Tac.: tables des lois. [st1]3 [-] as, monnaie, argent. - aes grave, Liv.: grosse monnaie. - aes alienum: dette, argent emprunté. - in aere alieno esse: avoir des dettes. - in aere alieno nullo esse: n'avoir aucune dette. - aere alieno opprimi (obrui): être accablé de dettes. - in aere meo est, Cic. Fam, 15, 14, 1: il est tout à moi. - in aes alienum incidere: s'endetter. - argentum aere solutum est, Sall.: on paya un as pour un sesterce, les dettes furent réduites au quart. - gravis aere, Virg.: chargé d'argent. - meret aera, Hor.: il gagne de l'argent. - aere alieno aliquem levare, Cic.: acquitter les dettes de qqn. - aeris (= assium) triciens: trois millions d'as. - magister alicujus aeris, Gell. 18, 5: un maître de quelque valeur. - aere suo censeri, Sen.: valoir par soi-même. [st1]4 [-] solde militaire, salaire, profit. - aere dirutus est, Cic.: il a été privé de sa paie. - istius aera vetera, Cic.: ses anciens états de service. - studium quod ad aes exit, Sen.: étude qui a le gain pour but. - aes manuarium, Gell.: gain du jeu, argent gagné au jeu. - sonat aes thermarum, Mart. 14: la clochette des bains sonne. - voir hors site aes thermarum.* * *aes, aeris, n. [st1]1 [-] airain, cuivre, bronze. - panes aeris, Plin.: lingots d'airain. - aes temperare, Plin.: tremper l'airain. - ducere ex aere, Plin.: couler en bronze. - aes Cyprium: cuivre (rouge). - aere solum tractare, Lucr.: travailler la terre avec l'airain. [st1]2 [-] ouvrage en cuivre ou en bronze. - paterae et aera, Hor.: des patères et des coupes. - pontum confindere aere, Tib.: fendre la mer avec la proue d'airain. - abdere aera cibis, Ov.: cacher l'hameçon sous l'appât. - aere caput fulgens, Virg.: tête resplendissante sous le casque. - aera micantia, Virg.: cuirasses brillantes. - aes rectum, Ov.: trompette droite. - aes flexum, Ov.: trompette recourbée. - aes thermarum, Mart.: la cloche des bains publics. - aera legum, Tac.: tables des lois. [st1]3 [-] as, monnaie, argent. - aes grave, Liv.: grosse monnaie. - aes alienum: dette, argent emprunté. - in aere alieno esse: avoir des dettes. - in aere alieno nullo esse: n'avoir aucune dette. - aere alieno opprimi (obrui): être accablé de dettes. - in aere meo est, Cic. Fam, 15, 14, 1: il est tout à moi. - in aes alienum incidere: s'endetter. - argentum aere solutum est, Sall.: on paya un as pour un sesterce, les dettes furent réduites au quart. - gravis aere, Virg.: chargé d'argent. - meret aera, Hor.: il gagne de l'argent. - aere alieno aliquem levare, Cic.: acquitter les dettes de qqn. - aeris (= assium) triciens: trois millions d'as. - magister alicujus aeris, Gell. 18, 5: un maître de quelque valeur. - aere suo censeri, Sen.: valoir par soi-même. [st1]4 [-] solde militaire, salaire, profit. - aere dirutus est, Cic.: il a été privé de sa paie. - istius aera vetera, Cic.: ses anciens états de service. - studium quod ad aes exit, Sen.: étude qui a le gain pour but. - aes manuarium, Gell.: gain du jeu, argent gagné au jeu. - sonat aes thermarum, Mart. 14: la clochette des bains sonne. - voir hors site aes thermarum.* * *AEs, aeris, neu. gen. Genus est metalli. Plin. Arain, ou cuyvre.\AEs coronarium. Du leton.\AEs regulare, siue ductile. Arain.\AEs caldarium. Cuyvre.\AEra pro Operibus ex aere factis. Virg. Ouvrages faicts de cuyvre, ou d'arain.\AEs, pecunia ex aere facta. Plaut. Ter. Pli. Monnoye de billon.\AEre dirutus miles. Cic. Gendarme cassé aux gages.\AEs alienum. Ci. Les debtes que nous debvons, ou qu'on nous doibt.\AEs meum alienum. Cic. Ce que je doy.\AEs alienum tuum. Cic. Tes debtes, Ce que tu doibs.\AEs alienum cogere. Plaut. S'endebter.\Conflare aes alienum. Sallust. S'endebter.\Nouum aes alienum contrahere. Cic. S'endebter de nouveau.\Crescit tibi aes alienum. Cic. Tes debtes s'augmentent.\AEs alienum dissoluere. Cic. S'acquicter, Payer ses debtes.\Donare aes alienum. Brut. Ciceroni. Remettre les debtes, Quicter.\In aere alieno nullo esse. Cic. Ne debvoir rien.\Exire aere alieno. Cic. Sortir de ses debtes, S'acquicter, Les payer.\Facere aes alienum. Liu. S'endebter.\Habere aes alienum. Cic. Estre endebté.\Laborare ex aere alieno. Caesar. Estre fort endebté, Devoir beaucoup, et ne povoir payer.\Liberare se maximo aere alieno. Cic. S'acquicter et delivrer de grandes debtes.\Luere aes alienum. Curt. Payer les debtes.\AEre alieno obstringere omnes amicos. Brut ad Ciceronem. Faire que nos amis empruntent pour nous faire plaisir.\AEs alienum alicuius suscipere. Cic. Prendre sur soy les debtes d'un autre, Soy charger d'acquicter autruy de ses debtes.\AEs circunforaneum. Cic. Argent prins à interest, ou perte de finance.\AEs graue. Liu. Arain en masse.\AEs signatum, Arain monnoyé et marqué.\In aere meo est. Cice. Il est de mes amis, Il est des miens, Il est à moy à vendre et à despendre.\AEre meo me lacessis. Plaut. Tu me fais de tel pain soupe.\AEs militare. Asconius. Argent de quoy on paye les gensdarmes.\Acuta aera. Horat. Qui tintent cler.\AEs conflare. Plin. Fondre à force de souffler.\Ex aere aliquem ducere. Virg. Le faire de fonte, Faire d'arain la statue de quelcun.\Tacent aera. Stat. Cessent de sonner. -
6 amount
1. verb( with to)1) (to add up to: The bill amounted to $15.) beløpe seg til, komme på2) (to be equal to: Borrowing money and not returning it amounts to stealing.) være jevngodt med/det samme som, bety2. noun(a quantity, especially of money: a large amount of money in the bank.) sum, beløpbeløp--------mengde--------sumIsubst. \/əˈmaʊnt\/1) beløp, (slutt)sum• she bought furniture to the amount of £20002) mengde, masse, kvantitetdet (ekstra) bryderiet dette medfører\/medførte3) omfang, innhold, verdi• the amount of her remarks was that...budskapet hennes var egentlig at...any amount hvor lenge som helst, så mye som muligany amount of en mengde, en masse (med), massevis, haugevisno amount of uansett hvor mye, ingentingIIverb \/əˈmaʊnt\/bare i uttrykkamount to beløpe seg til, bli (til sammen)• the bill amounted to £100komme opp i, dreie seg om( overført) være det samme som, innebære, betyvære verdbli -
7 body
'bodi 1. plural - bodies; noun1) (the whole frame of a man or animal including the bones and flesh: Athletes have to look after their bodies.) kropp, legeme2) (a dead person: The battlefield was covered with bodies.) lik3) (the main part of anything: the body of the hall.) hoveddel4) (a mass: a huge body of evidence.) masse; materiale5) (a group of persons acting as one: professional bodies.) gruppe, forsamling•- bodily2. adverb(by the entire (physical) body: They lifted him bodily and carried him off.) i sin helhet, i egen person- body language
- bodyworkkropp--------skrogIsubst. \/ˈbɒdɪ\/1) kropp, legeme2) lik, (død) kropp3) ( klesplagg) liv, body, bol (på genser)4) hoveddel, viktigste delselve brevet \/ mellom innledning og avslutning5) stamme, skrog, karosseri6) ( hverdagslig) masse, majoritet, overveiende del7) organ, organisasjon8) hovedstyrke, avdeling9) samling, mengde, masse10) skare, skokk, hop, gruppe12) styrke, fasthet, kraft, fyldighet, kjerne, fylde, konsistens13) (gammeldags, hverdagslig) menneske, person, kar, kvinnfolkbelong to somebody body and soul være sterkt bundet til noenenough to keep body and soul together tilstrekkelig til å livberge segin a body i sluttet\/samlet tropp, fulltalligover my dead body over mitt likthe student body studentenethrow oneself body and soul into something kaste seg inn i noe med kropp og sjelIIverb \/ˈbɒdɪ\/bare i uttrykkbody forth legemliggjøre, danne, utforme fremstille symbolskbody out gi kjøtt og blod til -
8 world
wə:ld1) (the planet Earth: every country of the world.) jorda2) (the people who live on the planet Earth: The whole world is waiting for a cure for cancer.) folk, alle, (hele) verden3) (any planet etc: people from other worlds.) planet, verden4) (a state of existence: Many people believe that after death the soul enters the next world; Do concentrate! You seem to be living in another world.) verden, tilværelse5) (an area of life or activity: the insect world; the world of the international businessman.) verden, rike6) (a great deal: The holiday did him a/the world of good.) meget (godt), alt7) (the lives and ways of ordinary people: He's been a monk for so long that he knows nothing of the (outside) world.) hverdagslivet, den vanlige verden•- worldly- worldliness
- worldwide
- World Wide Web
- the best of both worlds
- for all the world
- out of this world
- what in the world? - what in the worldunivers--------verdensubst. \/wɜːld\/1) verden2) jord3) masse, mengdeall over the world over hele verden, i hele verden, verden overall the world eller the whole world hele verden alle menneskerthe animal world dyreriketas the world goes som det nå er i verden, som forholdene er nå, etter omstendighetenebe all the world to someone bety alt for noenbeat the world slå alle rekorder, stå i verdensklassenbe not long for his world ikke ha lenge igjen (å leve)be thrown\/turned (up)on the world kastes ut i verden være ensom i verdenbe the world for være i verdensklasse når det gjelderbe worlds apart være svært forskjelligebring someone into the world sette noen til verdencarry the world before oneself slå seg fram i verdencitizen of the world verdensborgercome down in the world bli fattigerecome into the world komme til verden, bli fødtcome up in the world komme seg frem i livetfor all the world as if akkurat som omfor all the world like på en prikk lik, akkurat somthe Fourth World den fjerde verden (urbefolkningene i den industrialiserte verden)from all over the world fra hele verdenget into the world komme ut i verdengive to the world offentliggjøre, publiserehow goes the world? hvordan står det til med deg?how\/what\/where in the world hvordan\/hva\/hvor i all verdenignorant of the world verdensfjernin the whole world i hele verden, på hele jordenin the world i all verden• why in the world did you not start earlier?a man of the world en verdensmannnot for the world ikke for alt i verdenout of this world ( hverdagslig) av en annen verdenround the world jorden rundtsee the world se seg omkring i verdenso goes the world slik går det her i verdenstart in\/begin the world begynne sin bane, begynne sin karrieretake the world as one finds it ta ting som de erthe best of both \/ all possible worlds det beste fra to verdener(all) the world and his wife Gud og hvermann, alle og enhverthink the world of somebody sette svært stor pris på noen, forgude noenthe wide world hele verdena world of en masse, uendelig mengde, himmelvidthe world, the flesh and the devil djevelen, verden og vårt eget kjødthe world to come\/be livet etter dettea world too wide alldeles for vid, alldeles for bredworld without end i evighetens evighetthe world's commerce verdenshandelenthe world's end verdens endeworld's fair eller world fair verdensutstilling -
9 expense
-s1) (the spending of money etc; cost: I've gone to a lot of expense to educate you well.) utgift, kostnad, omkostning2) (a cause of spending: What an expense clothes are!) utgiftkostnad--------omkostning--------utgiftIsubst. \/ɪkˈspens\/, \/ekˈspens\/1) utgift(er), omkostning, bekostning, kostnad• what are your household expenses?2) ( gammeldags) forbrukat any expense for enhver prisat one's own expense på egen bekostningat someone's expense på noens bekostningat the expense of på bekostning avenrich oneself at the expense of others berike seg selv på bekostning av andrego to the expenses of koste på segpull in one's expense spare, skjære nedput somebody to expense påføre noen kostnaderput somebody to the expense of something påføre noen kostnader for noebe put to a lot of expense få en masse utgifterrun into expense(s) pådra seg utgifterrun to the expense of koste på segIIverb \/ɪkˈspens\/, \/ekˈspens\/(amer., regnskap) bokføre som utgift -
10 let
I let present participle - letting; verb1) (to allow or permit: She refused to let her children go out in the rain; Let me see your drawing.) la, tillate2) (to cause to: I will let you know how much it costs.) la3) (used for giving orders or suggestions: If they will not work, let them starve; Let's (= let us) leave right away!) la•- let someone or something alone/be
- let alone/be
- let down
- let fall
- let go of
- let go
- let in
- out
- let in for
- let in on
- let off
- let up
- let well alone II let present participle - letting; verb(to give the use of (a house etc) in return for payment: He lets his house to visitors in the summer.) leie ut- to letgodkjenne--------innrømme--------la--------tillateIsubst. \/let\/utleie, leieperiode, leieobjektIIsubst. \/let\/1) ( gammeldags) hinder, hindring2) ( tennis e.l.) nettball (ved serve)without let or hindrance ( jus) uhindret, uten hindringIII1) ( også som hjelpeverb) la, tillate• won't you let me help you?hun ville gå på dans, men hun fikk ikke lov av faren• yes, let's!ja, det gjør vi!• let's go!• let's hope so!• just let him try!• let's not go to the cinema?• don't let me see you here again!• well, let him!2) slippe inn3) leie(s) ut• the flat lets for £50 a monthleiligheten leies ut for £50 i månedenbe let go måtte gåbe let in slippe(s) inn, bli sluppet innbe let into slippes inn i, bli sluppet inn ibe let out slippe(s) ut, slippe(s) løsbe let through slippe(s) gjennom, slippe(s) fremlet alone la være i fred, la være, ikke bry seg med, ikke bry seg om, ikke befatte seg medfor ikke å snakke om, og dessuten• he was too tired to walk, let alone run• there were seven people in the car, let alone a pile of luggage and three dogs( i nektende setninger) langt mindre• he can't look after himself, let alone otherslet be la være i fredlet blood ( gammeldags) årelatelet down slippe ned, fire, fire ned, senke, heise ned, dra ned ( håndarbeid) legge ned• will you let down this dress for me please?( overført) late i stikken, overgi, svike, svikte( luftfart) planere, senke seg, foreta en innflyvning ( om dekk) slippe luft ut av (om hår, også overført) slå utlet fall la falle, senke, slippe, miste si, la fallelet fly angripe (fysisk eller verbalt)let go la gå, la løpe, slippe, slippe fri, slippe taket• let me go!( om tanke) slå bortlet go of slippe• let go of her hand!let in slippe inn, åpne døren forfelle inn, legge inn, fuge inn (bil, om clutch) slippe (opp) ( hverdagslig) lure, narrelet into slippe inn i felle inn i, sy inn i mure inn i, sette inn iinnvie i, la få vite( hverdagslig) angripe, gi seg pålet it go at that! la gå!, la det være (som det er)!let it never be said that ingen skal kunne si atlet loose slippe, slippe løsgi fritt utløp for, utøselet off ( også overført) fyre av, brenne avslippe, slippe unna, la slippe unnaslippe ut (damp e.l.), slippe, slippe opp (en ballong e.l.) slippe av• please let me off at 12th Street!( hverdagslig) fise, fjerte, slippe en leie utlet off steam ( hverdagslig) avreagerelet on ( hverdagslig) sladre, røpelate som, late som om, spillela seg merke med, innrømme, være vedlet one ( hverdagslig) slippe en fjertlet oneself go slippe seg løs, la seg rive med, bli entusiastiskslurve med utseendet sitt, ikke stelle seglet oneself in låse seg inn, gå innlet oneself in for something innlate seg på noe, rote seg bort i noe, gi seg inn på noelet out slippe ut, slippe løs, løslate ( håndarbeid) legge ut ( sjøfart) stikke ut (rev) avsløre, forråde, få seg til å si, plapre ut med( hverdagslig) renvaske, fri for mistanke leie ut ( hverdagslig) slå, lange ut etter, gå løs på, sparke, skjelle ut(amer.) slutte, holde opp• when does the university let out?utstøte, gi fra seglet slip slippe gå glipp av, mistela lekke ut, la fallelet slip the dogs of war (poetisk, overført) slippe krigen løslet somebody by la noen slippe forbilet somebody down gently ( hverdagslig) ikke ta i for hardt overfor noenlet somebody in for something dra noen inn i noelet somebody in on something ( hverdagslig) innvie noen i noelet somebody off easy la noen slippe billig unnalet somebody out of sight slippe noen ut av synelet something be equal to something ( geometri) la noe være lik noe, anta\/si at noe er lik noelet something go gi slipp på noe, slå noe ut av hodet, ikke tenke på noelet there be light! ( bibelsk) bli lys!let through slippe gjennom, slippe fremlet up avta, dabbe av, minske, slutte, holde opp, stanse, stoppe• will the rain never let up?let up on ta litt lettere på, behandle mildere, ikke presse så hardt på med, ta det rolig medlet well alone! det er bra som det er!, la det være som det er!, ikke vekk en sovende bjørn!to let ( om hus eller værelse) til leie -
11 power
1) ((an) ability: A witch has magic power; A cat has the power of seeing in the dark; He no longer has the power to walk.) evne2) (strength, force or energy: muscle power; water-power; ( also adjective) a power tool (=a tool operated by electricity etc. not by hand).) styrke, kraft, energi3) (authority or control: political groups fighting for power; How much power does the Queen have?; I have him in my power at last) makt, myndighet4) (a right belonging to eg a person in authority: The police have the power of arrest.) myndighet5) (a person with great authority or influence: He is quite a power in the town.) maktfaktor6) (a strong and influential country: the Western powers.) makt7) (the result obtained by multiplying a number by itself a given number of times: 2 × 2 × 2 or 23 is the third power of 2, or 2 to the power of 3.) potens•- powered- powerful
- powerfully
- powerfulness
- powerless
- powerlessness
- power cut
- failure
- power-driven
- power point
- power station
- be in powerevne--------kraft--------maktIsubst. \/ˈpaʊə\/1) evne, makt, kraft2) makt (også konkret), maktfaktor, myndighet3) bemyndigelse, fullmakt, kompetanse, maktområde, myndighet4) (elektronikk, fysikk) kraft, effekt, styrke, drivkraft, energi5) ( optikk) styrke6) (gude)makt• merciful powers!7) ( matematikk) potens8) ( hverdagslig) enormt, kolossalt, masse, veldig mange, veldig9) ( gammeldags) krigsmakt, hærbe beyond one's power eller be out of one's power ikke stå i ens maktbe in power sitte med maktenbe in someone's power være i noens maktcome into power komme til maktendesire for power maktlyst, herskelystexceed one's powers overskride sine fullmakterfall into someone's power falle i noens maktfull powers ubegrenset makt, uinnskrenket maktget power over få makt over, ta makten overget someone in(to) one's power få noen i sin makthave power to eller have it in one's power to stå i ens makt å, ha makt til åin human power i menneskelig maktlie (with)in someone's power stå i noens maktmore power to your elbow! lykke til!, stå på!, tvi, tvi!, skål!power of\/over makt overpowers evne(r), begavelse, talent(er)separation of powers ( jus) maktfordelingsprinsippIIverb \/ˈpaʊə\/1) forsyne med drivkraft\/motor, drive2) ( hverdagslig) mase på, trenge seg på, trenge seg frem, skynde segpowered motordrevetpower something up\/down ( om noe elektrisk) skru noe på\/av -
12 rock
I rok noun1) ((a large lump or mass of) the solid parts of the surface of the Earth: The ship struck a rock and sank; the rocks on the seashore; He built his house on solid rock.) stein(masse), klippe, skjær, fjell2) (a large stone: The climber was killed by a falling rock.) stein3) (a type of hard sweet made in sticks: a stick of Edinburgh rock.) peppermyntestang•- rockery- rocky
- rockiness
- rock-bottom
- rock-garden
- rock-plant
- on the rocks II rok verb1) (to (cause to) swing gently backwards and forwards or from side to side: The mother rocked the cradle; This cradle rocks.) gynge, vogge2) (to swing (a baby) gently in one's arms to comfort it or make it sleep.) lulle, vogge3) (to shake or move violently: The earthquake rocked the building.) ryste, skake•- rocker- rocky
- rockiness
- rocking-chair
- rocking-horse
- off one's rocker III rok((also rock music) music or songs with a strong, heavy beat and usually a simple melody: She likes rock; ( also adjective) a rock band.) rock(emusikk); rocke-bergart--------fjell--------klippe--------stein--------steinmaterialeIsubst. \/rɒk\/1) ( også overført) klippe, fjell2) fjellgrunn3) kampestein, småstein (amer. og austr.)4) ( geologi) stein, bergart5) skjær6) ( britisk) sukkerstang, polkagris7) (amer., slang) diamant, edelsten8) ( slang) gryn, spenn9) ( narkotika) crackas firm as (a) rock stø som fjell, klippefastbe on the rocks være ødelagt, ha havarert, være mislykket, ha gått i stykkerekteskapet deres har gått i stykker stå på bar bakke, være helt ribbetbetween a rock and a hard place mellom barken og vedenget one's rocks off (vulgært, om menn) få tømt seg, få orgasmego on the rocks havarere, gå i stykkerhave rocks in one's head være stokk dumon the rocks ( om drink) med is• I'd like a whisky on the rocks, pleasejeg tar en whisky med is, takkpile up the rocks tjene rått med penger, håve inn pengerrun upon the rocks ( også overført) gå på grunn, lide skipbruddsee rocks ahead oppdage\/ane skjulte farersolid as a rock klippefast, stø som fjellIIsubst. \/rɒk\/se ➢ rock 'n' roll, 1IIIsubst. \/rɒk\/1) gynging, vugging2) ( historisk) håndrokk, teinIVverb \/rɒk\/1) gynge, vugge, bysse2) ( også overført) ryste, sjokkere, sette i bevegelse3) rocke, spille rock, danse til rockemusikk4) lulle5) ( gruvedrift) riste, vaskerock along (amer., hverdagslig) stå pårock the boat ødelegge alt sammen, forstyrre freden\/balansenrock with laughter riste av latter -
13 faire
vfais ce que dois, advienne que pourra — см. advienne que pourra
se faire baiser — см. être baisé
si un autre avait fait cela, il ne serait pas bon à jeter aux chiens — см. si un autre avait dit cela, il ne serait pas bon à jeter aux chiens
ne pas faire plus de cas que de la boue de ses souliers — см. ne considérer pas plus que la boue de ses souliers
faire bourru — см. être bourru
essayer de faire passer un chameau par trou d'une aiguille — см. essayer de faire passer un chameau par le trou d'une aiguille
faire comme le chien du jardinier, qui ne mange pas de choux et n'en laisse pas manger aux autres — см. faire comme le chien du jardinier
pendant que les chiens s'entre-pillent le loup fait ses affaires — см. pendant que les chiens s'entre-grondent le loup dévore la brebis
faire chocolat — см. être chocolat
faire ce con — см. faire le con
si cela se fait, je te paie des dattes — см. je te paie des dattes
quand le diable se fait vieux, il se fait ermite — см. quand le diable devient vieux, il se fait ermite
faire une entorse à... — см. donner une entorse à...
faire le fric — см. pomper le fric
faire un gnon — см. donner un gnon
faire qch illico — см. illico
faire la java — см. être en java
faire légion — см. être légion
il ne faut jamais remettre au lendemain ce qui peut être fait le jour même — см. il ne faut jamais remettre une bonne action au lendemain
faire la loi — см. donner la loi
quand chacun fait son métier, les vaches seront bien gardées — см. chacun son métier, les vaches seront bien gardées
faire nargue de... — см. dire nargue de...
faire du noir — см. broyer du noir
faire l'objet de... — см. être l'objet de...
faire outrage à... — см. accabler qn d'outrage
se faire pincer — см. être pincé
à pis faire — см. mettre qn au pis
faire quartier à... — см. donner quartier à...
faire raison de... — см. tirer raison de...
faire rampeau — см. être rampeau
faire ribote — см. être en ribote
se faire rincer — см. être rincé
vous me faites rire, vous voulez rire — см. laissez-moi rire
faire saillie — см. être en saillie
ne faire qu'un saut de... à... — см. être en un saut de... à...
faire le simulacre de... — см. faire le simulacre de
on fait de bonne soupe dans un vieux pot — см. c'est dans les vieux pots qu'on fait les meilleures soupes
faire en trop — см. en trop
se faire une vertu de... — см. ériger en vertu
vite fait bien fait — см. vite fait
- la faire- le faire- y faire- en faire- faire ça- faire gy
См. также в других словарях:
Dette — Si le mot dette s emploie essentiellement pour les dettes financières, le concept de dette est plus général. Une dette est un contrat (écrit ou tacite) entre deux entités (personne, groupe, entreprise, état) portant sur un échange asynchrone, i.e … Wikipédia en Français
Masse monétaire — La masse monétaire d’un pays ou d’une zone économique est l’ensemble des valeurs susceptibles d être converties en liquidités, c’est l’agrégat de la monnaie fiduciaire, des dépôts bancaires et des titres de créances négociables, tous susceptibles … Wikipédia en Français
Dette publique des États de la zone euro — Cet article traite de la dette publique des États de la zone euro en pourcentage du produit intérieur brut (PIB), ainsi qu en chiffres nominaux et par habitant (en euros), en se basant sur les statistiques publiées fin 2010 par le CIA World… … Wikipédia en Français
Crise de la dette publique grecque — Palais du parlement hellénique devant la place Syntagma à Athènes La crise de la dette publique grecque est issue de la crainte des créanciers de la Grèce sur sa capacité à rembourser sa dette publique ainsi que de payer les intérêts de cet … Wikipédia en Français
Culture De Masse — Culture types de cultures culture légitime culture de masse culture populaire contreculture Sous culture … Wikipédia en Français
Culture de masse — La culture de masse désigne une forme de culture liée à la société contemporaine ; elle est souvent associée à une société de consommation où une grande part des rapports entre les hommes sont fondés sur ou régis par des processus… … Wikipédia en Français
ALGÉRIE — En 1962, les fées ont été particulièrement nombreuses à se presser autour de l’Algérie. L’« exemplarité » de la lutte de libération nationale, longue et violente, ravissait ceux qui ne voient de progrès humain que dans l’action de l’« accoucheuse … Encyclopédie Universelle
Projet:Économie/Liste des articles — Le but de cette page est de lister les articles de Wikipédia relatifs à l économie. Ainsi, ceux et celles intéressés par le sujet peuvent suivre les changements en cliquant « Suivi des liens ». Sommaire 1 Articles 1.1 0 9 1.2 A 1.3 B … Wikipédia en Français
ARGENTINE — La République argentine et le Chili occupent la plus grande partie de l’Amérique latine tempérée au sud du tropique du Capricorne, mais le Chili, étiré sur le versant occidental des Andes, ne dispose que d’étroites lisières de terres exploitables … Encyclopédie Universelle
Monnaie — Pour les articles homonymes, voir Monnaie (homonymie). La monnaie est un instrument de paiement spécialisé accepté en règlement d’un achat, d’une prestation ou d une dette. Elle peut remplir trois fonctions principales : la fonction d… … Wikipédia en Français
Erosion monetaire — Inflation Pour les articles homonymes, voir Inflation (homonymie). L inflation est la hausse du niveau général des prix, entraînant une baisse durable du pouvoir d achat de la monnaie[1][2]. Elle est généralement évaluée au moyen de l … Wikipédia en Français